Gummi-Tarzan

Gummi-Tarzan er skrevet av Ole Lund Kirkegaard i 1975.

Boken handler om Ivan Olsen. Ivan Olsen var en tynn liten gutt, som fikk masse juling og buksevann hver dag. Han var heller ikke særlig flink på skolen og kunne ikke navnet på bokstavene eller lese slik som de andre barna. Ivan syntes bokstavene så ut som maur som myldret rundt på papiret. Han var heller ikke flink i gymnastikk. Foreldrene til Ivan var veldig oppgitte over han, som aldri lærte noe på skolen og alltid kom hjem med våte bukser.

Ivan Olsens far, herr Olsen var særdeles opptatt av Tarzan, og brukte mye tid på å lese bøker om han. Han skulle ønske at Ivan var mer som Tarzan, et ekte mannfolk. Faren ba Ivan klatre opp i et tre for å svinge seg fra gren til gren, slik som Tarzan. Men det gikk ikke særlig bra, Ivan falt ned og begynte å blø neseblod. Da gav Ivans far ham navnet Gummi-tarzan. Dette fikk de større guttene som gikk forbi med seg, og etter dette begynte alle å kalle Ivan Olsen for Gummi-Tarzan.

En dag møtte Ivan en heks. Heksa sa at hun kunne oppfylle ett ønske for Ivan, og at han måtte tenke nøye over hva han skulle ønske seg. Ivan fant ut at han skulle ønske seg at alle ønskene hans gikk i oppfyllelse. Dette gjorde heksa, men det ville bare vare for en dag. Dermed fikk Ivan store muskler, lærte å sykle og kunne spytte langt. Lese kunne han også, han lånte en bok så stor som et kjøleskap på biblioteket og leste den for klassen. Han kunne til og med spille fotball. De som så på forballkampen ble så imponerte at de helt glemte å kalle Ivan for Gummi-Tarzan.

Dagen etter kunne ikke Ivan lenger gjøre alt han hadde kunnet dagen før, og han fikk igjen buksevann og blødde neseblod.

Boken tar opp temaet mobbing. Dette er et veldig aktuelt tema i skolen, og boken kan da brukes til å innlede samtaler om dette. Jeg tror boken kan passe best for småskoletrinnet.